Dette må du vite om hvitvaskingsloven

September 23, 2020
Forfatter: Niels Kristian Axelsen
Er du rapporteringspliktig selskap? Finn ut hva slags veiledning som er tilgjengelig, og hva brudd på hvitvaskingsloven kan medføre.

Hvitvaskingsloven er en generell lov som omfatter en rekke bransjer og yrker. Loven er kompleks og komplisert. Hvem gjelder den for, hvilke sanksjoner og straff kan medføre ved brudd, og hva slags veiledning er tilgjengelig for rapporteringspliktige selskap? Vi gir deg svarene!

Hvitvaskingsloven av 2018, Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, er den tredje hvitvaskingsloven siden 2004 og har som formål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Loven krever at alle  rapporteringspliktige selskaper skal følge lovverkets rutiner, og tiltakene i loven skal blant annet forebygge og avdekke at rapporteringspliktige blir brukt, eller forsøkt brukt, som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering.

Hvitvaskingsloven er i overensstemmelse med fjerde hvitvaskingsdirektiv fra EU, som igjen henter inspirasjon fra FATF’s 40 anbefalinger. FATF (The Financial Action Task Force) er en underorganisasjon til OECD, som Norge er medlem av.

Men hvem gjelder hvitvaskingsloven for, hvilken straff medføres ved brudd, og hva slags veiledning er tilgjengelig for rapporteringspliktige selskap?


Hvem gjelder den norske hvitvaskingsloven for?

Regelverket gjelder for rapporteringspliktige selskaper som er etablert i Norge, herunder filialer av utenlandske selskaper (NUF) som er rapporteringspliktige. Det følger av hvitvaskingslovens § 4 hvilke bransjer og yrker som er underlagt loven - se https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-01-23/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1


Kjenn-din-kunde prinsippet og risikobasert tilnærming

Hvitvaskingsloven oppleves av mange som vag og generell. Den krever f.eks. at «høy risiko» skal identifiseres, men hverken loven, forskriften eller andre veiledningsdokumenter publisert av myndigheter beskriver nøyaktig hvordan, eller gir nøyaktige terskelverdier som kan gi en konsis beskrivelse. Loven legger opp til at de som er pålagt å følge den selv skal definere risiko, men krever dokumentasjon på dette.


Hvordan defineres så risiko, hvordan skal du gå frem og hvordan kan dette dokumenteres?

En risikovurdering innebærer at du må “kjenne” din kunde. Kjenn-din-kunde prinsippet, også kjent som know-your-customer (KYC), innebærer at rapporteringspliktige selskaper skal gjennomføre kundekontroll for å verifisere identiteten til kunden. Ikke bare hvem de er, men hvem som står bak og hvor pengene som skal inngå i kundeforholdet kommer fra. Rapporteringspliktige skal forstå hvilke tjenester og produkter som skal benyttes og hvordan. Hensikten med alt dette er at du som ansvarlig i rapporteringspliktig selskap skal  kunne  iverksette risikobaserte tiltak for å avdekke og forebygge eventuell hvitvasking og terrorfinansiering.


Som rapporteringspliktig har du som plikt å  gjennomføre kundekontroll, utarbeide risikovurdering og dokumentere dette for din virksomhet. Det vil si at det må foreligge et forsvarlig system, rutiner og prosesser tilpasset det enkelte foretakets virksomhet som skal kunne fremvises til Finanstilsynet ved forespørsel. Selv om loven ikke gir direkte anvisning på metode og hvordan dette skal gjennomføres, har f.eks. Finanstilsynet utarbeidet veiledninger til hvordan risikovurdering kan gjennomføres.

Sanksjoner og straff ved brudd på loven

Loven kan sies å være relativt kort i ord og antall paragrafer. Påleggene i loven er imidlertid mye mer omfattende enn det kan synes ved første øyekast. Loven må derfor leses sammen med forskriften og andre veiledningsdokumenter.

De fleste straffereaksjoner i norsk lov kommer som følge av at noen har lidd en overlast, altså at det eksisterer et “offer” for kriminaliteten. Det er ikke tilfellet for hvitvaskingsloven. Hvitvasking av penger kalles gjerne offerløs kriminalitet. Det er heller ikke en betingelse for en sanksjon etter hvitvaskingsloven at det faktisk har skjedd en hvitvaskingshandling. Det er tilstrekkelig at de forebyggende grep som loven foreskriver ikke er blitt gjennomført av den raaporteringspliktige. I tillegg kan den rapporteringspliktige selv bli siktet for hvitvasking eller heleri etter straffelovens bestemmelser.

Dersom rapporteringspliktige, eller noen som har handlet på vegne av et rapporteringspliktig selskap overtrer loven, kan tilsynsmyndigheten ilegge den rapporteringspliktige overtredelsesgebyr eller anmelde forholdet til politiet dersom det er særlig alvorlig. Gebyret kan ilegges selskapet selv om ingen enkeltpersoner har utvist skyld. Overtredelsesgebyret kan også ilegges styremedlemmer, daglig leder eller person i tilsvarende stilling i selskap uten styre eller daglig leder, dersom vedkommende har utvist forsett eller grov uaktsomhet.


Med andre ord, i de tilfellene der det er gitt overtredelsesgebyrer, er det ikke konstatert at det har foregått hvitvasking eller terrorfinansiering. Det betyr at terskelen for straff handler om hvorvidt en virksomhet har rutinene på plass eller ikke.


Det er kjent at det som regel er virksomheter som straffes etter regelverket, men hvitvaskingsloven rammer også ansatte og styre personlig. Dette kan ramme bredt i en organisasjon; «Andre som utfører oppdrag på vegne av foretaket». Straff kan blant annet inkludere fengsel i opptil ett år, fradømmes av rett til å ha ledelsesfunksjon i et selskap som er omfattet av loven, samt bøter opp til 44 millioner kroner. Brudd på regelverket kan derfor summeres opp til blant annet:


  • Å bli misbrukt til hvitvasking eller terrorfinansiering
  • Å bli avstengt fra transaksjoner
  • Omdømmesvikt
  • Krevende tilsynsprosesser
  • Økt Pilar 2-kapitalkrav for operasjonell risiko
  • Strenge sanksjoner


I tillegg kommer at både foretaket og styremedlemmene kan risikere sivile søksmål dersom de ikke har sørget for tilfredsstillende rutiner, fra f.eks. aksjonærer i selskapet eller fra kunder.


Veiledning og hjelp

Vi var så vidt inne på det tidligere, at veiledning kan innhentes fra bl.a. Finanstilsynet (som fører tilsyn med banker, eiendomsmeglere, verdipapirforetak m.fl.). Er du hvitvaskingsansvarlig i en virksomhet er det også veiledning å få andre steder som du bør kjenne til. Dette kan være:


  • Bransjeorganisasjoner – Jobber du i en bransje som har gitt ut dokumentasjon? Har du mulighet til å få hjelp fra Finans Norge eller Advokatforeningen?

  • Hvitvasking.no – siden har en del nyttig informasjon om tema.

  • EU har en del veiledningsdokumenter, hvorav noen er bransjespesifikke, samt at FATF også har veiledningsdokumenter.

  • Wolfsberg-gruppen: Gruppe av 13 globale banker har etablert en forening som utgir veiledningsdokumenter og rammeverk. Disse er spesifikke for blant annet PEP-håndtering og Private Banking.

  • Vedtak og brev: Følg med på alle veiledningsdokumenter som utgis fra Finanstilsynet og andre. Følg med på vedtak og brev som offentliggjøres i etterkant av tilsyn, da disse ofte gir konkret veiledning.

  • Delta i en “kollokvie”: Sist, men ikke minst, hvitvaskingsloven er kompleks å følge og mange jobber nokså alene. Finn deg en eller flere kontakter du kan ringe og drøfte med!



Automatisering av kundekontroll

Rapporteringspliktige selskap er bl.a. pålagt å kunne identifisere og autentisere sine kunder. For mange kan regelverket oppleves komplekst, men det trenger det ikke være med de rette verktøyene.


Beaufort  jobber for mer finansiell transparens i samfunnet, og vårt bidrag i kampen er digitale produkter. Kjenn Din Kunde er en automatisert løsning som dekker hele AML prosessen din, og som sparer deg og dine kunder for tid.


Trenger din virksomhet hjelp til å forenkle hvitvaskingskontrollen?


Les mer om Kjenn Din Kunde her!





Vil du være med å bidra?
Vi hører gjerne fra deg enten du har kompetanse vi trenger eller vi kan hjelpe deg med en løsning på dine AML utfordringer
Kontakt OSS