Alt du trenger å vite om anti-hvitvasking (AML)

February 16, 2021
Niels Kristian Axelsen
Illustrasjon av aml-tjenesten kjenn din kunde

Hva er AML (anti-hvitvasking av penger)?


AML (anti-hvitvasking) er en samlebetegnelse for tiltak, lover, forskrifter og prosedyrer som skal forhindre kriminelle i å skjule opprinnelsen til utbytte fra illegale handlinger. Hensikten med hvitvasking er å få midlene fra kriminell virksomhet til å fremstå som legitime inntekter. Dette kan være utbytte fra korrupsjon, menneskehandel, svart arbeid, skattesvindel, ulovlig våpensalg eller tradisjonell kriminalitet som ran og tyveri.


Anti-hvitvaskingstiltak og regler (aml regler) skal særlig forhindre at banker, advokater, revisorer, verdipapirforetak og en rekke andre profesjonelle yrkesgrupper skal bli brukt til å skjule opprinnelsen til ulovlig utbytte gjennom transaksjoner. Anti-hvitvaskingsarbeid er prioritert av myndighetene for å forhindre kriminalitet. For legale næringsdrivende innebærer hvitvasking også en stor skjevhet i konkurransen. AML-tiltak og regelverk er derfor helt nødvendig for et velfungerende næringsliv, demokrati og en rettsstat.




Hva er hvitvasking?


Hvitvasking er en prosess der kriminelle skjuler eller tilslører opprinnelsen til penger som er utbytte fra straffbare handlinger, f.eks. gjennom en kompleks rekke bankoverføringer eller kommersielle transaksjoner. Til slutt i vaskeprosessen sitter den kriminelle igjen med “rene” penger, som dermed kan reinvestere i den legale økonomien uten å vekke mistanke. Dette gjør det bl.a. vanskelig for myndighetene å inndra utbytte fra straffbare handlinger.

Hvitvasking er en forutsetning for annen økonomisk kriminalitet. Forhindrer man hvitvasking forhindrer man også annen økonomisk kriminalitet. Hvitvaskingsloven pålegger derfor en rekke bransjer og yrker (“rapporteringspliktige”) å ha rutiner og tiltak for å motvirke at de blir brukt til hvitvasking. I hvitvaskingslovens § 4 er de yrker og bransjer som er omfattet av loven opplistet. Merk at dersom man utfører hvitvasking så vil man kunne straffes iht. straffelovens 337 m.v. Selve hvitvaskingsloven er kun en hjemmel som pålegger rapporteringspliktige å ha rutiner og tiltak, ikke straff for selve hvitvaskingshandlingen.

Hvitvaskingshandlinger utføres ofte for andre, men kan også utføres for egen vinning gjennom det som kalles selvvasking for å sikre utbytte av egne straffbare handlinger. Også selvvasking er straffbart.  


Midler fra straffbare handlinger kan hvitvaskes på mange forskjellige måter, både enkle og mer komplekse. De mer komplekse måtene å gjøre dette på innebærer gjerne en prosess som ofte er utstrakt både i tid og rom. Eksempler på hvitvasking er varierte:


  • Enkle metoder der utbyttet settes inn på konto til venner/ slektninger, og så blir tatt ut i kontanter, veksles og smugles videre til utlandet – ofte i flere omganger;
  • Fortjenesten som bonden får, etter å ulovlig ha underbetalt utenlandsk arbeidskraft som høster jordbær, investeres i gårdsdriften;
  • Kjøp av gjenstander som spesielt kostbare biler, klokker, elektronikk med kontanter, som senere selges;
  • Overføringer som legitimeres ved at de fremstår som betaling for varer og tjenester, f.eks. ved hjelp av falske fakturaer;
  • Det anonyme selskapet fra et skatteparadis som skal kjøpe en næringseiendom med midler som stammer fra politisk korrupsjon i et utviklingsland;
  • Kostnader holdes utenom regnskapet for senere å tas ut av virksomheten som “lovlig” (hvitvasket) overskudd.


Innenfor enkelte virksomheter og bransjer ser man hvitvaskingsmetoder som er svært avanserte, og som ofte gjennomføres med bistand fra profesjonelle forvaltere. Midler kan f.eks. hvitvaskes gjennom kjøp og salg av investeringsinstrumenter, eiendom eller overføres gjennom en serie kontoer i forskjellige banker over hele verden. Bruken av spredte kontoer for hvitvasking er spesielt utbredt i jurisdiksjoner som ikke samarbeider om etterforskning av hvitvasking.


Med andre ord, du tar “skitne” penger og gjør dem “rene”. Hvitvaskingsprosessen beskrives ofte i tre faser; plassering, tildekking og integrering. I første fase handler det om å få pengene inn i legal næringsvirksomhet, f.eks. gjennom å dele større beløp opp i mindre summer som ikke så lett kan spores. I neste fase kan midlenes opprinnelse tildekkes ytterligere slik at direkte assosiasjon med de straffbare handlingene som ligger til grunn fjernes. I siste fase kan hvitvaskeren flytte midlene slik at de kommer inn i den legale økonomien, og kan disponeres fritt, til privat forbruk, luksuriøse eiendeler, eiendomsinvestering eller investering i lovlig virksomhet. Skillene mellom de tre fasene er ikke skarpe og overlapper ofte.


Straff for rapporteringspliktige som ikke overholder hvitvaskingslovens plikter kan være fengsel i opptil ett år, fradømmelse av rett til å ha ledelsesfunksjon i et selskap som er omfattet av loven, samt bøter på mange millioner kroner. I tillegg kommer risikoen for sivile søksmål fra aksjonærer, kunder og samarbeidspartnere. Både selskapet og styremedlemmene er i en utsatt posisjon om regelverket ikke overholdes.



Hva slags økonomisk kriminalitet finnes?

Hvitvasking er nært beslektet med annen økonomisk kriminalitet. Det er mange kriminelle aktiviteter som faller under samlebegrepet økonomisk kriminalitet, men hovedsakelig kjennetegnes økonomisk kriminalitet ved at den rammer økonomiske eller ideelle samfunnsinteresser og ofte involverer profesjonell aktører som banker, advokater, revisorer, verdipapirforetak, regnskapsfører m.v. Handlinger er profittmotiverte og begås innenfor eller med utspring i en økonomisk lovlig virksomhet, eller en som gir seg ut for å være lovlig. Dette i motsetning til organisert kriminalitet som omfatter primærforbrytelser som menneskesmugling, trafficking, narkotikakriminalitet m.v. Organisert og økonomisk kriminalitet flyter ofte over i hverandre, ved at utbytte fra organisert kriminalitet blir integrert i virksomhet som bedriver økonomisk kriminalitet. .

På lik linje med hvitvasking, som er et globalt -politisk og - strukturelt problem, er korrupsjon en av de største truslene innen økonomisk kriminalitet. Ifølge FN utgjør bestikkelser og korrupsjon hvert år en sum som tilsvarer omtrent 5 prosent av hele verdens bruttonasjonalprodukt (BNP). Det tilsier at korrupsjon har betydelige samfunnsmessige skadevirkninger, og utgjør den største hindringen til økonomisk og sosial utvikling. Korrupsjon og hvitvasking henger nært sammen.


Hvitvaskingslovgivningen og AML-tiltak omfatter imidlertid også et annet svært alvorlig samfunnsproblem; terrorfinansiering. Særlig etter 9/11 angrepet i New York ble det tydelig for mange at koordinerte og omfattende terrorangrep må finansieres – på lik linje med annen virksomhet – og tradisjonelle finansvirksomheter blir benyttet av terrorister til dette.


Der hvitvasking og annen form for kriminalitet er profittdrevet, skiller terrorfinansiering seg ut på flere måter. Her handler det om å finansiere terrorisme gjennom å samle inn og motta penger, pengeoverføringer fordekt i form av små beløp, eller forsendelser fra personer eller organisasjoner i Norge til grupperinger i andre land som begår terrorhandlingene. Midlene brukes til innkjøp av våpen, sprengstoff, kjøretøy, avlønning og andre kostnader terrorister har. Terrorfinansiering er også vanskelig å avdekke ettersom pengene kan være en kombinasjon av tilsynelatende lovlig innsamlede penger, oppsparte midler eller stamme fra ulike former for kriminell virksomhet.



Hva er kjenn-din-kunde prinsippet?

Vårt markedsbaserte økonomiske system er bygget på åpenhet, rettferdige spilleregler og demokrati. I kampen om å bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet er det derfor avgjørende å kjenne kundene sine.


Kjenn-din-kunde prinsippet innebærer at rapporteringspliktige foretak skal gjennomføre kundekontroll for å verifisere identiteten, egnetheten og risikoen forbundet med kunden. Det innebærer også å vite hvilke fysiske personer som kontrollerer et selskap (reelle rettighetshavere), hva slags virksomhet kunden driver med og hvor pengene som skal inngå i kundeforholdet kommer fra/skal til.


Hensikten er at du som ansvarlig i rapporteringspliktig selskap skal kunne iverksette risikobaserte tiltak for å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering. Kjenn-din-kunde prinsippet er derfor et av de viktigste virkemidler i kampen mot hvitvasking.


Hva er kundekontroll? (Risikobasert, forsterket, forenklet)

Gode prosesser, kontroller og rutiner er nøkkelord for å kunne oppfylle hvitvaskingslovens krav om å kjenne din kunde.


Rutiner innebærer kontrolltiltak som bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig dokumentasjon, opplysning om selskapets reelle rettighetshavere og eventuelle politisk eksponerte personer (PEP), og innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. For rapporteringspliktige er det svært sentralt å kunne dokumentere alt som er gjort på en systematisk måte. Får man tilsyn og ikke kan fremvise dokumentasjon, hjelper det lite at tiltakene er gjennomført.


Kundekontrollen skal tilpasses foretakets egen risikovurdering. Med risikovurdering menes en analyse av foretakets risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Sentrale momenter i en slik analyse er den rapporteringspliktiges forretningsmodell, produkter, tjenester, type kunder/ kundeforhold, bransjer, transaksjoner og markeder/geografi som er involvert i oppdragene. Risikovurderinger har tre ulike nivåer; normal, forsterket og forenklet som rapporteringspliktige må kunne.


  • Normal:
    Det vil si at kontrollen som utføres skal avdekke risiko for hvitvasking, og at risikovurderingen skal definere de risikofaktorene som er relevante å ta hensyn til i oppfølgingen av kunden. Kjenn-din-kunde prinsippet er sentralt i en normal risikovurdering.

  • Forsterket:
    Forsterket kundekontroll tilsier økt kontroll, og baserer seg på en konkret risikovurdering. Er det identifisert en PEP skal f.eks. alltid forsterket kundekontroll brukes.

  • Forenklet:
    Dette innebærer unntak fra plikten til å gjennomføre normal kundekontroll. For at dette skal gjelde må rapporteringspliktig innhente opplysninger som kan vise til at forholdet dekkes av den aktuelle unntaksbestemmelsen i loven, og dette må dokumenteres.


Hvordan vet jeg hvem som er reell rettighetshaver?

Å forstå eierstrukturen i en virksomhet er ikke alltid like enkelt. Så hvordan vet du hvem som er reelle rettighetshavere?


Reelle rettighetshavere er definert i loven som den eller de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. Du kan lese mer om reelle rettighetshavere her.

Hvis et foretak eier en del av foretaket som er din kunde, og selv igjen er eid av et annet selskap, er det en ressurskrevende jobb å finne frem til hvilke(n) person(er) som er reelle rettighetshavere i det foretaket som er din kunde. Er det en korrupt leder av et utviklingsland som har forsøkt å skjule eierskapet sitt gjennom å eie andeler i flere selskap, skal du finne frem til denne personen når du onboarder foretaket som er kunden din.


Hva er en PEP?

PEP står for “politisk eksponert person” og er en fysisk person som innehar, eller i løpet av det siste året, har innehatt høytstående offentlig verv eller stilling i en stat. I hvitvaskingsloven av 2018 kom det krav om at dette også gjelder norske personer. Dette kan være:

  • Statsoverhode, regjeringssjef, minister eller assisterende minister.
  • Statssekretærer anses også omfattet av denne definisjonen.
  • Medlem av nasjonalforsamling
  • Medlem av høyere rettsinstans som treffer beslutninger som bare unntaksvis kan ankes.
  • Medlem av styre i riksrevisjon, revisjonsdomstol eller sentralbank
  • Ambassadør, chargé d’affaires eller militær offiser av høyere rang.
  • Medlem av administrativt, ledende eller kontrollerende organ i et statseid foretak
  • Innehaver av verv i en internasjonal organisasjon


Nær familie eller en kjent medarbeider av en som har et slikt verv eller stilling regnes også som en PEP, og skal underlegges samme forsterkede kontroll. Hensikten med å identifisere PEP er nært knyttet opp til arbeidet med å hindre korrupsjon.


Hva kjennetegner en mistenkelig transaksjon?

Vi har vært gjennom kjenn-din-kunde prinsippet. Men du skal også forstå transaksjonen som kunden ber deg hjelpe til med å gjennomføre, og kunne avdekke eventuelle mistenkelige forhold som gjør at dette kan være knyttet til hvitvasking.


En transaksjon er i loven definert som enhver overføring, formidling, ombytting eller

plassering av formuesgoder. Selv det å åpne en bankkonto for en annen person regnes som en transaksjon i lovens forstand. Det er flere faktorer som kan vekke mistanke ved en transaksjon. Disse avvikene trenger dog ikke å være knyttet til enkeltstående transaksjoner, men kan også gjelde et generelt endret transaksjonsmønster hos kunden. En mistenkelig transaksjon kan derfor kjennetegnes ved:

  • å mangle et legitimt eller forretningsmessig formål
  • at den er usedvanlig stor eller kompleks
  • er uvanlig ut fra kundens kjente forretningsmessige eller personlige mønster av transaksjoner
  • foretas til eller fra person i et land eller område som ikke har tilfredsstillende tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
  • på annen måte har uvanlig karakter



Når skal en mistenkelig transaksjon rapporteres til Økokrim?

Terskelen for mistanke skal være lav og behøver ikke være knyttet til en bestemt straffbar handling. Man kan altså få “mistanke” uten at man vet hva slags straffbar handling utbyttet stammer fra. Regelen er at ved enhver mistanke skal det gjennomføres undersøkelser. Disse kan være å innhente opplysninger fra kunde selv, søke i registre eller innhente informasjon fra andre. Kunden skal ikke varsles om mistanken. Hvis undersøkelsen er gjennomført, og mistanken ikke er avkreftet etter undersøkelsene, skal det rapporteres videre til Økokrim i en såkalt MT-rapport i Altinn.


Informasjonen levert til Økokrim skal inneholde konkrete beskrivelse for mistanken, samt egen vurdering av mistanken det meldes fra om. Melding går bare til Økokrim, ikke til politiet for øvrig. Den lagres i en sentral enhet, og kan senere utgjøre en bit i et større puslespill. Det er ikke lov å varsle kunde eller andre om at MT-melding er sendt.



Trenger du hjelp til å effektivisere prosesser og rapportering?  

Som vi nevnte helt i starten; identifisering av eierskap, kontrollfunksjoner og rapportering er et komplekst område – spesielt når du skal følge og ivareta de regulatoriske kravene til kundekontroll. Og vi har tidligere snakket om viktigheten av å ha digitale løsninger som gjør jobben enklere.


Trenger din virksomhet hjelp eller er nysgjerrig på hvordan ressurskrevende manuelle prosesser kan forenkles?


Vil du se en demo av Kjenn Din Kunde,
fyller du ut skjemaet under og booker et møte.
Gjelder din henvendelse noe annet, kan du sende oss en e-post ved å klikke på denne linken.
For at Beaufort skal kunne sende deg relevant informasjon, må vi lagre og behandle opplysningene du har gitt ovenfor.

Book et møte med oss i dag!

Så hyggelig at du ønsker å vite mer om Kjenn Din Kunde og Beaufort.

Klikk på book videomøte dersom du ønsker å ta en digital prat, og velg det tidspunktet som er ledig og passer for deg.

Klikk på book fysisk møte dersom du ønsker å ta et fysisk møte med oss, og velg det tidspunktet som er ledig og passer for deg.
Oops! Her gikk det visst galt. Sjekk om du har skrevet inn riktig e-post adresse.
Vil du være med å bidra?
Vi hører gjerne fra deg enten du har kompetanse vi trenger eller vi kan hjelpe deg med en løsning på dine AML utfordringer
Kontakt OSS