FAQ – Sanksjoner og frysforpliktelser

Hva er sanksjoner?

Sanksjoner eller handelsrestriksjoner er politiske virkemidler for å få en stat, enkeltperson eller organisasjon til å endre uønsket adferd, for eksempel bidra til terror, undertrykking, krig eller spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Hvem kan ilegge sanksjoner?

Stater og overnasjonale organer som FN og EU.

Hva er frysforpliktelser?

Frysforpliktelser følger sanksjoner; det er oftest ulovlig for borgere i land underlagt sanksjonsforpliktelser å handle med eller oppbevare penger for sanksjonerte. “Frys” betyr at kontoer sperres og at transaksjoner ikke gjennomføres.

Hva er sammenhengen mellom sanksjoner og terrorfinansering?

Terrorfinansering innbærer ofte betaling til noen som er på en sanksjonert liste, men kan også omfatte handlinger som ikke involverer en sanksjonsliste. Sanksjonslistene inneholder personer og organisasjoner som er terrorister, men folk kan også komme på listen av andre grunner, for eksempel undertrykking av egen befolkning som i tilfellet med Myanmar.

Finnes det en norsk sanksjonsliste?

Ja. Den består av personer som har fått sine midler båndlagt i en norsk rett.  Disse kjennelsene finnes på siden hvitvasking.no og distribueres via epost av Finanstilsynet.

Hva er risikoen for en vanlig norsk bedrift?

Generelt er risikoen for at en norsk bedrift skal treffe på et sanksjonert individ eller organisasjon svært lav. Men de regulatoriske kravene knyttet til dette er like for alle. Risikoen er kanskje lav, men konsekvensen av et brudd på sanksjonsforpliktelsene er som regel store og kostbare.

Hvilke lover regulerer dette i Norge?

Lov av 16. april 2021 om gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Norske fryspålegg følger av straffeprosessloven §222d

Hvilke plikter har en rapporteringspliktig i forhold til sanksjoner?

Sørge for at alle kunder screenes mot FN og EU listen, samt at midler og transaksjoner fryses dersom en frysforpliktelse skulle oppstå.

Hva er egentlig OFAC listen?

OFAC (Office of Foreign Asset Control) er listen over personer, organisasjoner og land sanksjonert av USA.  Norske virksomheter er ikke forpliktet til å følge denne, men Beaufort Solutions anbefaler at alle screener mot den fordi det 1) Gir bedre treffsikkerhet og dermed færre falske treff og 2) fordi alle som håndterer amerikanske dollar bør screene mot denne listen.

Spiller det noen rolle hva slags listeleverandør jeg bruker?

Absolutt. De større leverandørene gjør grundige undersøkelser av de som står på listene og identifiserer gjengangere på flere lister. På den måten fremkommer det mer informasjon om de treffet gjelder, og treffene blir mer presise. Videre er det viktig å trene algoritmen som matcher navn mot sanksjonsliste på store datasett. Kjenn Din Kunde bruker Bureau van Dijk som underleverandør, en av de største i bransjen.

Hvordan gjøres løpende kundekontroll i forhold til sanksjoner?

Alle eksisterende kundeforhold skal screenes hver gang det skjer endringer på sanksjonslistene. Kjenn Din Kunde gjør dette automatisk dersom dette er valgt.

OK, så jeg screener, hva mer må jeg gjøre?

Pass på at risikovurderingen er oppdatert og inkluderer risiko for sanksjonsbrudd og terrorfinansiering. Rutinene bør inkludere håndtering av sanksjonstreff og fryspålegg og også beskrive hvordan dette skal rapporteres.

Hva gjør Kjenn din kunde utover screening?

Kjenn Din Kunde har en tjeneste hvor alle kunder varsles når det foreligger en rettkjennelse som gir et fryspålegg, og holder opplæring av egne kunder i forhold til håndtering av sanksjons- og fryspålegg.  

Finnes det en veileder?

Ja, og alle hvitvaskingsansvarlige bør lese den. Den inneholder mye nyttig, bla om hvordan rapportering skal skje. Den er utgitt av utenriksdepartementet.

Les mer: Kjenner du til endringene i veilederen til hvitvaskingsloven? (2023)