Hva er hvitvasking?

October 9, 2020
Forfatter: Niels Kristian Axelsen
Hvitvasking er ulovlige handlinger som skal tildekke eller skjule opprinnelsen til midler som stammer fra kriminalitet. Les mer om hvordan her!

Sofistikert hvitvasking ble avdekket først i USA knyttet til mafiavirksomheten på 1920-tallet. Under forbudstiden genererte den amerikanske mafiaen betydelige inntekter fra blant annet utpressing, prostitusjon, gambling og spritsmugling.


For å få hvitvasket pengene opprettet de kriminelle lovlige virksomheter, og sammenblandet de svarte pengene med hvite. Vaskehaller med myntautomater egnet seg godt til hvitvasking, siden alle kundene betalte kontant og fordi det var svært vanskelig for myndighetene å holde oversikt over hvor mye virksomheten tok inn. Når pengene på denne måten ble blandet sammen, ble det svært vanskelig for politiet å finne sammenhengen mellom primærforbrytelsen og pengene. Og derav kom antakelig uttrykket “hvitvasking” av utbytte fra straffbare handlinger.


Hvitvasking er da transaksjoner som skjuler eller tilslører dets illegale opprinnelse, og som dermed kan reinvesteres i den legale økonomien uten å vekke mistanke. Målet for hvitvaskeren er å gjøre det vanskelig for myndighetene å spore midlene tilbake til den straffbare handlingen. Hvitvasking motvirker således myndighetens mulighet til å inndra utbytte fra straffbare handlinger, og bidrar dermed til at kriminalitet blir lønnsomt. Hvitvasking kan både være enkle transaksjoner som kjøp av eiendom, eller mer kompliserte finansielle transaksjoner gjennom flere ledd.  



Hvordan foregår hvitvasking?

Ettersom målet med hvitvasking er å få illegale midler konvertert til legale midler for den kriminelle som begikk primærlovbruddet (f.eks. penger som stammer fra menneskesmugling), foretrekker hvitvaskere vanligvis å flytte midler gjennom stabile finansielle systemer. Hvitvaskingsprosessen beskrives derfor ofte i tre faser – plassering, tildekking og integrering.


Selve oppdelingen i faser poengterer at hvitvasking er en prosess som ofte er utstrakt både i tid og rom. Med det unngår man å se på hvitvasking som en enkelt handling, ettersom det i mange tilfeller er en kombinasjon av langt flere.


  1. Plassering:
    I første fase handler det om å få den ulovlige fortjenesten inn i det finansielle systemet. Metodene hvitvaskeren bruker kan eksempelvis være å dele et større beløp opp i mindre summer. Disse distribueres så ofte over i komplekse transaksjonsmønstre som gjør dem vanskelige å spore frem til de når sitt bestemmelsessted. En hvitvasker kan også kjøpe ulike verdibærere som bankremmiser eller postanvisninger, som samles inn og settes på en annen konto enn der de opprinnelig ble oppbevart. Kontanter har vært foretrukket av hvitvaskere i plasseringsfasen, men ettersom stadig mer av pengeflyttingen i samfunnet skjer digitalt, har hvitvaskere også flyttet mye av sin aktivitet over til disse transaksjonsformene.  

  2. Tildekking:
    I fase to handler det om å konvertere og bevege den ulovlige fortjenesten, og hvitvaskeren gjør dette for å distansere midlene fra kilden. Da blir det vanskeligere å oppdage at verdiene stammer fra ulovlig utbytte, og hvem som egentlig er eier. Her kan midlene kanaliseres gjennom kjøp og salg av investeringsinstrumenter, eller overføres gjennom en serie kontoer i forskjellige banker over hele verden. Overføringene kan også legitimeres ved at de fremstår som betaling for varer og tjenester. Bruken av spredte kontoer for hvitvasking er spesielt utbredt i jurisdiksjoner som ikke samarbeider om etterforskning av hvitvasking.

  3. Integrering:
    I tredje fase flytter hvitvaskeren midlene slik at de kommer inn i den legitime økonomien. I denne fasen kan hvitvaskeren velge å investere midlene i blant annet eiendom, luksuriøse eiendeler eller forretningsforetak. Da kan de kriminelle bruke midlene til konsum, eller investere dem i nye, kriminelle handlinger.

Det må allikevel gjøres oppmerksom på at ikke alle hvitvaskingsoperasjoner går gjennom denne prosessen fra start til slutt, og i ordnet rekkefølge. Hvitvaskingen trenger ikke nødvendigvis foretas i rekkefølgen plassering til integrering. Og noen hvitvaskingsoperasjoner inneholder bare en eller to av fasene.


For eksempel er ikke integrering nødvendig når pengene skal reinvesteres i kriminell aktivitet. Andre operasjoner inneholder dessuten enda flere enn tre faser, fordi fasene kan bli gjentatt. Hele prosessen kan gjentas dersom pengene ikke ble rene nok etter første vask.





Les også: Dette må du vite om hvitvaskingsloven




Foregår det hvitvasking i Norge?

Det er avdekket hvitvasking i Norge ved en rekke anledninger, og det er avsagt flere straffedommer. Hvitvasking av penger kan forekomme praktisk talt hvor som helst i verden og i alle deler av samfunnet. Det kan være i land eller sektorer der det er lav risiko for å bli oppdaget, på grunn av svake eller ineffektive anti-hvitvaskingsprogrammer. Eller i geografisk konsentrerte områder i henhold til fasen midlene har nådd.


I plasseringsfasen skjer vanligvis hvitvaskingen i landet der midlene kommer fra, mens i tildekkingsfasen velger hvitvaskeren gjerne et sted som har tilstrekkelig finansiell- eller forretningsinfrastruktur. Dette kan for eksempel være et offshore finanssenter, et stort regionalt forretningssenter eller et verdensbank-senter. Som nevnt tidligere, på dette stadiet kan da midlene transitteres via ulike bankkontoer på forskjellige steder, uten å etterlate spor etter kilden eller det endelige målet.


I siste fasen, integreringen, kan hvitvaskeren velge å investere midlene på andre steder enn der de først ble generert, f.eks. i Norge.



Modus operandi – hvordan foregår hvitvasking?

Det er mange komplekse historier om hvitvasking, men ikke alltid like lett å forstå hva som faktisk ansees som hvitvasking i lovens forstand. Midler fra straffbare handlinger kan være; penger fra bonden som ulovlig underbetaler polakkene som høster jordbær, en næringsdrivende som har unnlatt å oppgi inntekter for beskatning, utbyggeren som selger en eiendom for dobbel pris etter et år, fordi han har pusset den opp med svart arbeid, eller det anonyme selskapet fra et skatteparadis som skal kjøpe en næringseiendom med midler som stammer fra politisk korrupsjon i et utviklingsland.


I hvitvaskingsoperasjoner er det stort sett flere medvirkere, og handlingene som utføres innebærer ofte kontanter, verdier kreditert på konti, bruk av ulike former for verdipapirer eller kjøp av verdifulle gjenstander og eiendom.


Så “enkelt”, og likevel komplekst. Men hva er de mest aktuelle fremgangsmåtene for hvitvasking?


Dersom primærforbryteren ikke innehar de tekniske egenskapene til å hvitvaske eller ikke kan gjennomføre transaksjonene selv, på grunn av for høy oppdagelsesrisiko, må han få hjelp til å hvitvaske utbyttet. Derfor inkluderer hvitvaskingsoperasjoner ofte flere deltakere med forskjellige ansvarsområder. Roller er således en viktig analytisk komponent for å forstå hvitvaskernes handlinger.


Rapporteringspliktige virksomheter som kan misbrukes til hvitvasking er blant annet:

  • Statsautoriserte og registrerte revisorer
  • Autoriserte regnskapsførere
  • Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand
  • Eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling
  • Tilbydere av virksomhetstjenester
  • Finansinstitusjoner
  • Verdipapirforetak
  • Forvaltningsselskaper av verdipapirfond
  • Forsikringsselskap


Det tilbys en rekke tjenester som kan utnyttes for å plassere, fordekke og/eller integrere utbytte fra kriminell virksomhet inn i legal økonomi. Tjenestene er delt inn i generelle kategorier uavhengig av virksomhetsart:

  • Kjøp/salg – for eksempel aksjer, fond, bankremisser, reisesjekker, forsikring, kontanter, varer/tjenester.
  • Innskudd/uttak – for eksempel via automat, giro, nattsafe, sjekk, betalingskort.
  • Overføringer – for eksempel fra/til konti i utland/innland, pengeoverføring til/fra utland.
  • Veksling – for eksempel av gamle sedler, NOK til/fra utenlandsk valuta.
  • Lån/kreditt – for eksempel ved nedbetaling, nedbetaling utenfor termin, utbetaling.
  • Annet – for eksempel bruk av garantier, kausjoner, bankboks, avbestilling/angrerett.
  • Virtuelle valutaer og internettbaserte betalingstjenester


Ord og uttrykk innenfor hvitvasking

  • Selvvask: Selvvasking forstås som hvitvasking av utbytte fra en forbrytelse som gjerningspersonen selv har begått. For at det skal bli snakk om straff for selvvasking, må gjerningsmannen ha gått til ytterligere skritt for å skjule utbyttet enn det som kreves for å utføre primærforbrytelsen. Lovbryterens alminnelige tilegnelse, oppbevaring og bruk av utbyttet rammes ikke av loven. For at det skal være snakk om selvvask, må det dreie seg om handlinger som egnes til å tilsløre eller skjule utbyttet.

  • Smurfing: Her distribueres små mengder av et større kontantbeløp til flere mottakere, før pengene føres tilbake til opprinnelige eier. Denne ordningen gjør det derfor vanskeligere å påvise sammenhengen mellom kriminaliteten og pengene.

  • Casino-ordning: I en casino-ordning blir pengene konvertert til casinospill, som deretter spilles i kort, og deretter konvertert tilbake til kontanter. Her kan sjetongene konverteres av hvitvaskeren, eller av en person som ansettes til å gjøre jobben.

  • Bank capture: Hvitvaskeren eier eller driver finansinstitusjonen og kan derfor flytte penger gjennom banken, og lovlig overføre til andre banker uten etterforskning.



Hvordan påvirker hvitvasking virksomheten?

Et godt omdømme og integritet er blant de mest verdifulle eiendelene til en virksomhet. Omdømmet avhenger sterkt av oppfatningen av hvorvidt virksomheten følger rammeverket for juridiske, profesjonelle og etiske standarder. I tillegg til omdømmerisikoen og alt som medfølger med potensiell negativ publisitet, så er det også dyrt og tidkrevende å rydde opp i hvitvaskingsproblemer.


Så hva skjer dersom reglene brytes og virksomheten faller utenfor etiske standarder?


Det er to måter et foretak kan bryte reglene på; det ene er å misligholde pliktene som følger av hvitvaskingsloven, og det andre er å medvirke til hvitvasking. Det første kan medføre store bøter og opptil ett års fengselsstraff. I det siste tilfellet er det brudd på straffeloven, og kan medføre opptil flere års fengselsstraff. I tillegg til dette så kan selskapet risikere sivile søksmål fra kunder eller samarbeidspartnere. Og det er en betydelig risiko for at selskapets konsesjon/bevilling kan tilbakekalles, dersom det ved et tilsyn avdekkes at selskapet ikke har tilstrekkelig gode AML-rutiner.



Hvilken innflytelse har hvitvasking på økonomisk utvikling?

Globaliseringen har ført til en økende grad av økonomisk-, sosial- og teknologisk integrasjon land imellom. En negativ følge er at utbyttet fra kriminelle aktiviteter generelt er blitt enklere og raskere å føre over landegrensene.


Det tilsier at hvitvasking er et globalt -politisk og - strukturelt problem, som er hinsides nasjonale myndigheters forsøk på å regulere hvitvasking på et nasjonalt nivå. Dermed må regulerende rammeverk bli universelt iverksatt, hvis ikke vil de ulovlige midlene finne sin inngangsport i de svakest regulerte landene. Helheten er bare så god som det svakeste leddet, og dem mangler det ikke på i denne sammenheng.


Den legale økonomien er bygget på åpenhet, rettferdige spilleregler og demokrati. Ved hvitvasking blir den legale økonomien motarbeidet, kapitalstrømmene blir forstyrret og vi sitter igjen med et ustabilt finanssystem.


Hvitvasking hindrer økonomisk vekst, og reduserer effektiviteten i den legale sektoren av økonomien. I det virksomheter blir mindre produktive, fører det til lavere skatteinntekter og reduserte inntekter for samfunnet. Sist, men ikke minst; organisasjoner og virksomheter som hvitvasker penger har “råd” til å selge varer og tjenester billigere, noe som betyr at mindre virksomheter ikke klarer å forbli konkurransedyktige på pris, og dermed taper i konkurransen.


Derfor er det særdeles viktig med internasjonale og regionale organisasjoner, for å sikre finansiell stabilitet. Viktigheten av systemer og midler til å forhindre hvitvasking er derfor et globalt ansvar.


Vårt bidrag i kampen er digitale produkter, ditt bidrag er å sørge for at ditt foretak har tilstrekkelig gode rutiner til å motvirke hvitvasking eller medvirkning til dette.  




Nysgjerrig på hvordan din virksomhet kan jobbe mer effektivt med hvitvaskingskontroll?


Kjenn Din Kunde er en automatisert webløsning som dekker hele AML-prosessen din, og sparer deg og dine kunder for tid.


Les mer her og book en uforpliktende prat eller demo med oss!



Vil du være med å bidra?
Vi hører gjerne fra deg enten du har kompetanse vi trenger eller vi kan hjelpe deg med en løsning på dine AML utfordringer
Kontakt OSS