1 min read
AML og konsekvenser av dårlig styring
Strengere krav fra Finanstilsynet fører til flere anmeldelser og rettssaker I oktober 2018 trådte ny hvitvaskingslov og -forskrift i kraft, og etter...
3 min read
Niels Kristian Axelsen : 23. mars 2023
Den nasjonale trusselvurderingen er ikke en rettskilde på linje med veilederen til hvitvaskingsloven, men det er likevel forventet at rapporteringspliktige foretak benytter rapporten i utarbeidelsen av sin egen risikovurdering.
Selv om vi tar for oss noen av de mest sentrale punktene fra rapporten i denne artikkelen, er det verdt å presisere at trusselvurderingen er en omfattende lektyre med mye nyttig innhold. I dette webinaret går vi mer i dybden på funnene i denne artikkelen, i tillegg til å se mer på spørsmål som:
Hvilken betydning har «Nasjonal trusselvurdering: Hvitvasking og terrorfinansiering»?
Hva er nytt i trusselvurderingen?
Hva er trendene i trusselbildet?
Hvordan skal rapporteringspliktige bruke den nasjonale trusselvurderingen i arbeidet?
Ikke gå glipp av neste webinar – meld deg på nyhetsbrevet her
Hvis du jobber i et rapporteringspliktig foretak, må du foreta deg to ting. Først skal trusselvurderingen gjenspeiles i den virksomhetsinnrettede risikoanalysen. Deretter må dere oppdatere rutinene med risikoreduserende tiltak som skal forebygge trusselen som fremkommer i risikoanalysen.
Beskriv hva trusselvurderingen sier om din bransje
Beskriv hvorvidt denne risikoen berører din (konkrete) virksomhet
Er noen av dine kundegrupper nevnt som risikobransjer?
Hvor mange kunder? Hva slags oppdrag?
Hvordan håndterer ditt foretak denne type bransjerisiko?
Beskriv i rutinene hvordan ditt foretak håndterer risikoen operasjonelt.
Beskriv risikoreduserende tiltak knyttet til risikoen beskrevet i NRA.
Syns du det er vanskelig å vite hvordan du skal bruke trusselvurderingen?
I webinaret går vi gjennom fiktive og ekte eksempler på hvordan det kan se ut.
Makrobildet utgjør bakgrunnen for risikoforståelsen knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering. På tross av globale og økonomiske uroligheter, er Norge fremdeles et land med høy levestandard og relativt høy grad av politisk og økonomisk stabilitet.
Kombinasjonen av alle makroforhold som er trukket frem i rapporten leder oss til konklusjonen om at Norge fortsatt er et attraktivt sted for utenlandske aktører som ønsker å plassere verdier, inkludert verdier med ulovlig opprinnelse.
Den nasjonale trusselvurderingen om hvitvasking er delt inn i tre deler som tar for seg ulike elementer i risikobildet. Ut i fra den 90-siders lange rapporten, har vi trukket ut noen hovedfunn innenfor hvitvasking som er spesielt interessante for rapporteringspliktige foretak.
I trusselvurderingen er økt digitalisering, økt bruk av pengemuldyr i hvitvaskingsprosesser, samt bedrageri og sosial manipulering, trukket frem som særlig aktuelle. Spesielt er kombinasjonen av økt digitalisering, som gir øker handlingsrommet til kriminelle aktører, og sosial manipulering en trussel i dagens kriminalitetsbilde.
En sårbarhet er definert som innretninger og mangler, for eksempel i et kontrollsystem eller i kriminalitetsbekjempelsen, som kan bli utnyttet av trusselaktører.
Blant annet trekker rapporten frem den økte bruken av tredjepartsaktører i betalingstransaksjoner, samt ikke-transparente transaksjoner og eierskap som tydelige sårbarheter. Et eksempel på sistnevnte er manglende registre for å kartlegge reelle rettighetshavere.
Siden forrige trusselvurdering ble publisert har det blitt noen endringer i risikonivåene innen rapporteringspliktige sektorer, altså de bransjene som rapporteringspliktige foretak befinner seg i.
Betalingsforetak blir nå vurdert til å ha høy risiko for å bli benyttet til hvitvasking av utbytte fra kriminalitet, i likhet med banker og agenter for utenlandske betalingsforetak. Regnskapsførere og advokater har også fått et økt risikonivå til «betydelig», mens kreditt- og finansieringsforetak og tilbydere av veksling og oppbevaring av virtuell valuta har fått nedjustert risiko.
I trusselvurderingen er det fortsatt et moderat trusselnivå for terrorfinansiering, hvor risikoen knytter seg til fordekte transaksjoner med lav sporbarhet. Samtidig gjelder flere av de risikoene og sårbarhetene som løftes frem i hvitvaskingsøyemed også for terrorfinansiering. Særlig risiko er det ved:
Uregistrerte betalingsforetak og betalingsforetak som ikke etterlever hvitvaskingslovens krav eller rapporterer rapporterer til valutaregisteret.
Virtuell valuta, hvor aktørene etterlater seg elektroniske spor som det kreves oppdatert kunnskap og analyseverktøy for å avdekke.
Frivillig sektor, hvor enkelte aktører i liten grad registrerer seg, og dermed unngår kontroll og rapportering.
Pengeinnsamling via sosiale medier til krypterte aktører.
Vi i Beaufort brenner for å hjelpe rapporteringspliktige foretak forebygge og forhindre økonomisk kriminalitet. For å hjelpe våre kunder lager vi faglig innhold med dagsaktuelle temaer som vil hjelpe deg i hverdagen.
Om du vil holde deg oppdatert på siste nytt, anbefaler vi at du sjekker ut webinarene våre og melder deg opp på nyhetsbrevslisten – slik at du får alt rett i innboksen din.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt
1 min read
Strengere krav fra Finanstilsynet fører til flere anmeldelser og rettssaker I oktober 2018 trådte ny hvitvaskingslov og -forskrift i kraft, og etter...
1 min read
Er du oppdatert på det faglige rundt Hvitvaskingsloven? Hvitvaskingsloven av 2018,Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, er den tredje...
1 min read
AML-arbeid- et unødvendig onde? I henhold til hvitvaskingsloven skal alle rapporteringspliktige foretak jobbe aktivt med å forebygge og avdekke...